Hunder har vært med oss mennesker i vanvittig lang tid. Mye lengre tid enn ting som jordbruk, organiserte stater og tanken på å bo på et fast sted. Å ha kontroll over hunder er faktisk et av de aller første tegnene vi ser på at mennesker begynner å bli herre over naturen. Men hvilken posisjon har hunder hatt i samfunnet?
De første – jakt eller mat?
Det er noe uenighet rundt hva de aller første hundene egentlig ble brukt til. Noen arkeologer mener at de nok sannsynligvis har blitt avlet opp som mat. Det er dog svært mange som er uenige i dette, rett og slett fordi det ikke finnes så mange gode grunner til at menneskene skulle ha gjort dette. Den mest populære teorien er også den som først faller de fleste av oss inn: Hunden ble brukt i forbindelse med jakt. Kanskje menneskene hadde sett hvordan ulvene var i stand til å jakte i flokk sammen og kom frem til at de burde hatt en av dem i sitt eget jaktfølge?
En viktig del av samfunnet
Det er mange ting som tyder på at hunden ble en viktig del av samfunnet senere i steinalderen. Da menneskene var ganske bofaste uten å ha utviklet jordbruk ser hunden ut til å ha blitt en veldig respektert og viktig del av samfunnet. Sør i Sverige har man funnet større gravfelt fra steinalderen der mange av gravene kun inneholder hunder. Ikke bare fikk hundene sine egne graver, men i svært mange tilfeller var det hundenes graver som var de rikeste utsmykkede med de vakreste og mest kostbare gavene. Med tanke på at menneskene på denne tiden ikke hadde husdyr for slakt, er ikke dette så rart. De var nok ganske avhengige av hundene sine for å skaffe nok vilt.
Hunden ble en gårdsgutt
Fra mennesket begynte med jordbruk og husdyrhold ble hunden til en slags ekstra gårdsgutt. Selvsagt var den fortsatt med på jakt også senere, men dens viktigste rolle ble nok først å hjelpe til med gårdsdriften. Derfor har vi fått ulike raser som er avlet opp for ulike oppgaver som vakthold og sauegjeting. Hunden er altså ikke en del av den vanlige buskapen, men en del av gårdens arbeidsstyrke.
